onsdag 30. mai 2012

Har du tyggis?



Brooklyn-gutten Zeps slipper sin norske mixtape "Har du tyggis?" i dag! Skiva er en samling av låter han har spilt inn mens han har vært i Norge, og inkluderer samarbeid med bl.a. Son of Light, Gode Ord Dør Sist, Palabras, Soul Theory og Fred Fades for å nevne noen. Spor 3 "Kaboom!", spor 8 "Luchito y Sofrito" og spor 12 "Outshined" ble forøvrig spilt inn hos meg mens jeg fortsatt holdt til i Trondheim Studio, og følgelig har jeg også gjort miksen på disse. Etter en kjapp gjennomlytting kan jeg si at dette er definitivt en skive verdt å få med seg!

Skiva får du både forhåndslyttet og kjøpt på Zeps' Bandcamp-profil (trykk her for direkte link), og prisen bestemmer du selv! Med andre ord absolutt ingen grunn til ikke å skaffe deg et eksemplar!

mandag 28. mai 2012

Ny skive fra Feit'n!



Feitn Fra Kolbotn's nye skive "Kan vi ikke bare ha sex?" (som jeg har mastret) kom nylig fra trykken, og her får du hørt to av låtene fra den! Feitn styrer butikken på egen hånd, så ta kontakt med sjefen sjøl på Facebook hvis du vil ha et fysisk eksemplar av skiva. Ellers dropper den på bl.a. iTunes og Spotify 5. juni.

fredag 25. mai 2012

Mastering!

Hvorfor mastre?
En god del av artistene jeg jobber med spør om mastring og hva som er poenget. Mange vet bare at "det må til", uten å vite hvorfor. Noen har til og med fått med seg at musikken ofte får et høyere lydnivå. Nå tenkte jeg like gjerne å forklare litt om denne prosessen, på en så enkel måte som mulig.

Når man spiller inn en låt, vil det neste naturlige steget være å balansere sangens elementer opp mot hverandre. Man tilpasser lydnivå, stereobilde osv. Når man er ferdig og fornøyd med hvordan ting låter, har man en ferdig miks. Det er den ferdige miksen som leveres til mastering. Grunnen til at jeg nevner dette, er for å forklare at man i mastringen ikke lengre har tilgang til å justere ett og ett instrument, men man kun har mulighet til å påvirke låta i sin helhet som én lydfil.

Mastre selv eller gjøre det profesjonelt?
For mange har det lenge vært enkle løsninger på å mastre ting på en enkel måte hjemmefra. Man får programmer med forhåndsinnstillinger, som hjelper deg å få høyere lyd, men ikke nødvendigvis bedre lyd. Selvfølgelig kan dette være et greit resultat for mange, men det er viktig å være klar over at et program ikke vet hvordan musikken din høres ut. Fordelen med å få et studio til å gjøre det, er at de sannsynligvis har både trente ører og erfaring som man ikke får i et program. Jeg sier ikke at programmet i seg selv nødvendigvis er et dårlig verktøy, men det er definitivt en fordel å kunne å bruke verktøyet sitt godt også. Så her får det rett og slett bli en vurderingssak hos hver enkelt hvor proft resultat man ønsker, opp imot egne ambisjoner og ikke minst økonomi.

Balanse og stabilitet.
Hovedformålet slik jeg ser det handler mastering om å oppnå bedre lyd. Her er det en forutsetning at ting blir gjort riktig, ellers kan man lett ende opp med å forverre mer enn man forbedrer.
En av de tingene som skjer i mastringsprosessen er å skape balanse i frekvensregisteret, altså forholdet mellom bass, mellomtone og diskant enkelt forklart. Man vil også lytte etter detaljer som med fordel kan fremheves, og her er det ofte være veldig subtile forandringer som utgjør det lille ekstra.
En annen ting er komprimering. Normalt høres en umastret ferdigmiks lav ut i forhold til CD'ene du kjøper i butikken. Vil du ha mer volum, må du på et eller annet punkt inn med kompressor og limiter. Her påvirker man musikkens dynamikk, altså forholdet mellom høye og lave elementer i låta, ved å skvise musikken forsiktig sammen. Hvis det er nødvendig, oppnår man følgelig å få mer stabilitet i låta. Ved å justere ned toppene vil man dessuten skape rom for å kunne skru opp låta litt. Ta for eksempel forholdet mellom trommene og en gitar i en hiphop-låt. Dynamikk kan forsåvidt også være forholdet mellom forskjellige partier i en låt.
NB! Det kan også være greit å vite at en låt vil sannsynligvis høres mer imponerende ut med høyere volum, men vær obs på at den ikke automatisk vil høres bedre ut når ørene tilpasser seg det nye volumet! Ofte kan musikken høres livløs ut hvis den mister for mye dynamikk. Derfor er det viktig at man er klar over hva man gjør hvis man vil oppnå et godt resultat.

Jevnere dynamikk, jevnere volum.
På samme måte som at man ønsker å oppnå en stabil og godt balansert låt, er det også ønskelig at et album har forholdsvis jevn lyd gjennom hele skiva. Sånn at man skal slippe å sitte med volumknappen og justere opp og ned etter hvert som sporene skifter. Samtidig bør sporene seg i mellom høres fine ut. At ikke f.eks én låt har for mye bass, og neste låt høres tynn ut fordi den mangler mellomtone osv. Her kan det forøvrig være et fint tidspunkt å gjøre fadene i låtene, slik at man sørger for at låtene flyter godt over i hverandre.

Uavhengige ører.
Man kan lett høre seg blind på et prosjekt man har jobbet med over lengre tid, og ofte kan det være greit å få en ny person inn i prosjektet. Det kan være en fordel at denne personen har god kjennskap til den aktuelle sjangeren, men det viktigste er kanskje at vedkommende vet hva han/hun driver med.

Sist, men ikke minst:
Betydningen av en master er til syvende og sist at man har musikken sin optimalisert for det formatet man ønsker å ha den på, være seg en CD, vinylskive eller mp3. Det innebærer at f.eks frekvensbalanse, stereomengde og tekniske parametre er i orden.

Dette er ment som en veldig enkel innføring, og jeg håper den har vært til nytte for noen av dere som leser den!

tirsdag 8. mai 2012

I gamle dager..




I dag har jeg vært gjennom det store arkivet mitt, og kom over et nedstøvet opptak du garantert aldri har hørt før. Edo Ra legger et vers på en eldgammel beat jeg laget, rettere sagt for 8 år siden. Dette var på tiden de fortsatt hadde jams ute i parken med jevne mellomrom, og du faktisk kunne høre rappere fristile (ikke writtens) på direkten på radio. Fortsatt syns jeg verset er dritkult, og fant det verdig til å deles med dere. Er du like blodfan av alt som er gammelt, obskurt og sært som meg, så er jo dette selvfølgelig dritkult.

torsdag 3. mai 2012

Et hendelig uhell




Jeg er virkelig på mafia-lyden for tiden, og her er enda et eksempel på det! Har vært på et aldri så lite plateraid igjen, og kommet over en del dramatisk musikk. Bildet over demonstrerer hva som skjer når du hører på beaten for høyt i headset. Keepin it crackin, that's when accidents happen...